Noe uventet

Ting gikk helt som planlagt i Lillehammer og det ble da et friår på meg. Jeg ble ganske lei meg og oppgitt over meg selv, men helt ærlig så hadde jeg på følelsen i hele sommer at jeg ikke skulle være der i år, jeg hadde lite motivasjon og følelsen av å skulle være student var ikke tilstede. Og det ble til at jeg kom hjem, noe som jeg føler nå kanskje er godt for meg. Det skader jo ikke med et friår, og jeg er så heldig som får jobbe der jeg jobbet i sommer noen vakter, og det ble jeg skikkelig glad for. Enda jeg ikke så for meg at jeg skulle jobbe der mer, (for det var jo litt lange dager der) men nå som brukerne ikke har ferie igjen og de drar hit å dit så er det faktisk godt å være tilbake og ikke minst gøy :)

Jeg trives også veldig godt med å være hjemme med mine nærmeste og kjæresten min, og jeg skal jo snart bli tante igjen så det er jo noe positivt med dette også :)

14 dager..

Da er sommerferien snart over, og det er et tegn på at jeg skal snart nedover til Lillehammer igjen, der livet som student og hybelboer starter. Jeg er litt negativ på tanken på å flytte nedover igjen, må si jeg begynner å bli litt lei av flyttinga :p Men forhåpentligvis så er det siste året i Lillehammer og jeg blir utdannet som sosionom :)

Men hva skal jeg etterpå? Vil jeg ut i arbeidslivet? Hva vil jeg jobbe med? Skal jeg studere videre? Isåfall hva skal jeg studere? Det er så masse tanker og spørsmål som svirrer litt rundt når jeg tenker tanken på at neste år jeg forhåpentligvis ferdigutdannet, men hva skal jeg da gjøre etterpå? Jeg har lyst å studere mer, men ikke med engang etterpå, og jeg har jo lyst på jobb, så kanskje jobbe mens jeg studerer? Kanskje ta noen nettstudier? Men først må jeg komme meg gjennom en eksamen og et skoleår til..

Det jeg gruer meg mest til er å pakke ned tinga mine igjen, som har vært pakket opp og ned en del ganger siden jeg har flyttet så mye, jeg har jo bodd i Namsos, Bærum, Lillehammer og Nederland og for meg er det nok :p Også gruer jeg meg til å si til tantebarna at nå drar jeg igjen, si hade til kjæresten for hver gang jeg er hjemme og må dra igjen.. Det liker jeg ikke!

Minnerik helg

Helga som har vært er ei minnerik helg som kommer til å være i minnet til mange, særlig for min søster og svoger :) De to ga hverandre sitt ja, lørdagen 17.07.10. Et perfekt bryllup med det perfekte par. Søstra var helt nydelig når hun kom gående opp kirkegolvet med pappa, og med sine to skjønne jenter foran seg. Det var virkelig et prinsessebryllup som den største jenta deres sa til meg. Mamma'n var prinsessa og pappa'n var prinsen :) Og jammen var det rett. Tror ikke jeg legger ut noen bilder av de to, før søstra mi har fått bildene selv, men legger ut noen andre bilder fra bryllupet :) (Det ble bare tatt 600- 700 bilder den dagen :P )
Meg og min kjære <3

De stolte foreldre <3

Stolt lillebror med damen <3

Den stolte datter av brudeparet :)

Ei utrolig fin og koselig helg :) Det var perfekt!

Følelser og tanker...

...er to vanskelige ord å snakke om, iallefall for meg er dette noe jeg sjelden vil snakke om når noen spør meg om hva jeg føler og tenker. Særlig viss det er triste og idiotiske tanker, og følelser som hat, trist, sur osv. Jeg vet at det er bra å snakke ut om følelsene og tankene, men tiltider føler jeg at det er godt å bare ha de for seg selv. Hvorfor fortelle til noen om hvordan jeg har det, siden de ikke kan gjøre noe likevel? Men når jeg kommer meg ut i yrkeslivet en dag så er kanskje jeg den personen som skal spørre og greve i andres følelser og tanker, og ikke minst i deres liv. Hvordan blir dette, når jeg ikke engang klarer å snakke om mine følelser og tanker? Jeg har blitt flinkere til å prate om det, men jeg må innrømme at jeg kunne nok ha vært bedre. Enklere å svare på om alt er bra at det er bra, enn å fortelle hele historien om hvorfor jeg føler meg lei meg eller hvorfor jeg ikke har det bra.

Værste jeg vet er å snakke med folk om dette, for det blir bare flere tusen spørsmål viss du svarer at nei jeg har det ikke bra. Det blir bare flere spørsmål som kan føre til at man føler seg enda værre, det er slik jeg føler det, særlig ovenfor visse folk. Noen kan jeg snakke åpent til viss jeg føler for det, men hater når jeg ikke vil fortelle det, men de gir seg ikke. Men dette er hva jeg føler og tenker om dette, for noen andre er det jo enkelt å åpne seg, kan sitte i mange timer å fortelle om sine følelser og tanker, også om de vonde. For meg er det enkleste å prate om det positive, og prøve å glemme det negative... Jeg må nok bli flinkere til å prate om det negative også, særlig til mine nærmeste, er vel egentlig bare de som trenger å få vite om det også. :)

10 mnd

I dag er det 10 måneder siden jeg og kjæresten bestemte oss for å bli kjærester, enda vi hadde på en måte vært sammen to måneder før det også, så kan kanskje si d er 12, men siden vi bestemte oss at daton skulle være på bursdagen hans så sier vi 10 mnd i dag :) Månedene har gått fort, og jeg blir mer og mer glad i denne gutten for hver dag som går! I dag skal han kanskje over for å kjøpe bursdagsgave til meg, og jeg vet hva det er men sier ingen ting før på bursdagen min ;) Men jeg gleeeeder meg


Gleder meg til å tilbring flere måneder og år med denne gutten som gjemmer seg bak meg <3

"stakkars meg"??

I går var jeg med en bruker en tur til Levanger for å gjøre noe ærend, og mens vi er der kommer en gammel mann med rulator bort til meg å forteller meg hvor synd det var på meg som måtte arbeide med denne brukeren. Jeg ble helt sjokkert over at en gammel mann kunne si noe slikt, og si det på en måte som var veldig frekt. Jeg ble ganske irritert så jeg bare såg stygt på han og satte meg inne i taxin..

Hvordan kunne han si noe sånt? Skal ikke de som trenger hjelp få den hjelpen de trenger uten at andre skal syns synd på oss som må jobbe med de? Er det ikke synd på de som trenger hjelpen? Er jo ikke synd på meg, jeg trives og jeg er glad for at jeg hjelper andre. Og jeg tror nok brukerene min er mye enklere å jobbe med, enn med gamle, sure, sære, frekke gamlinger som er så sta at det ikke nytter å prate me de engang.. Nei, denne gamle gubben irriterte meg noe veldig, og det er ikke meg det er synd på, det er mine brukere det er synd på. Måtte bare ha ut litt frustrasjon.. ;)

Ai ai ai

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her gitt, og det er mye som har skjedd i løpet av den tiden. Jeg har begynt på sommerjobben, jeg har vært på utdrikningslag til min søster og jeg har vært på festival i Selbu.. :)

Sommerjobben er på Verdal der jeg jobber med 5 brukere som trenger hjelp med alt. Jeg var redd for at jeg ikke kom til å klare å jobbe der, men jeg har begynt å trives og jeg liker meg bedre og bedre for hver dag som går :) Jeg skal tilbake dit i dag, har ettermiddagsskift, og i morgen og onsdag skal jeg jobbe fra morran, så da blir det å stå opp 5 om mårran igjen :/ Men det må jeg jo bare venne meg til, greit å få testa ut om det er pendling jeg vil holde på med siden jeg bor på en øy.

Utdrikningen til søstra var kjempegøy, hun trodde hun skjønte at det var den dagen det skjedde, men jeg og ei til var visst flinke til å lyve så hu trodde hun bare skulle på kose tur med forlover'n sin :) Det var en veldig fin dag/kveld og det var gøøøy :) Dagen var fylt med latter og kos.

Selbufestivalen var bra, men veldig vått og gjørmete. Regnet og regnet, men det stoppet ikke på humøret eller konsertene. Det er nok Åge som trekker til seg de fleste av folkene som er der, og han er suuuper til å få publikumet med seg :) Men jeg er glad helga er over ;)

Ja det var vell litt av det som har skjedd i det siste, nå blir det å fikse seg litt før jeg må reise med ferja så jeg rekker å komme meg til jobb kvart på 3, og da må jeg ta ferja halv 1 å vente på levanger/verdal i 1 1/2 time.. wohooo! Arbeidstiden er ganske teit i forhold til ferja, men det er vanskelig til å få det til å stemme også.

Sommer'n er her

Å våkne opp av at sola varmer på soverommet er herlig, og se ut på en blå himmel :) Det var det som skjedde i dag, sola varmet på rommet og himmelen var blå og følelsen av sommer kom fort. Det er jo 1.juni og da er det jo sommer. Men jeg har en følelse av denne sommeren kommer til å flyve avgårde, har allerede mange planer som er lagt og sålangt er alle lørdagene i juni fylt opp med herlige ting, slik som selbufestivalen, bursdagsfeiring osv.. ;) Jeg vet også at jeg skal begynne å jobbe, men ikke helt når men håper jo selvsagt at det blir denne måneden det også.

Å vips så har juni blitt borte og jeg kan si hei til juli, noe som jeg gleder meg enormt til, for da skal søstra mi gifte seg :D Den 17.juli er den store dagen!

Og helgen etter, 24 juli har jeg bursdag også er det fest her på øya med Terje Tysland blant annet, så håper jeg ikke jobber den helga ;) Men det er iallefall greit å ha noe å se frem til om sommeren, og at det er mye mer som kommer til å skje :)

Håper alle der ute får en fin sommer og en fin start på juni ;)

Nytt hjem

I går var jeg hjemme til mamma og pappa for å hente hjem det meste av det jeg hadde der, mangler bare litt. Det var litt rart å gå gjennom alle tingene mine og ikke minst se igjen alt jeg har tatt bilder av, og det er en del bilder. Masse gamle bilder som var utrolig gøy å se igjen, for det er da man ser hvor forandret tiden har blitt og hvor du som person har forandret deg. Man ser på alt man har opplevd og hvilke folk som var i livet ditt da, som ikke er der lengre. Rart det der... ting blir ikke slik man forventer når man er små..
Bilde av meg og min roomie på holtis, det gode år 06/07 <3

Det var utrolig gøy å se på bilder i fra det beste året, med de beste folk nemmlig holtis-året! Når jeg leste gjennom årboka kom det både tårer og latter, for savner den gjengen og savner det året og savner den skjønneste engelen av dem alle, Eve! Bilde av Ingrid og Eve <3

Det var litt rart å pakke ned det meste av det som var mitt å ta det med hit til kjæresten for å så pakke det ut her å finne plass til ting og tang. Men koselig følelse også, men må jo være ærlig å si at det var litt rart. Jeg har bodd hjemme i fra før, men aldri tatt med meg alt jeg eier og har, men jeg har jo den beste kjæresten så det er en god følelse å tenke på at han skal jeg våkne opp med hverdag :) Så nå må jeg vel begynne å se gjennom hva som skal hit og dit, og planlegge litt om hva jeg vil henge opp av bilder :)

Ha en fin helg alle sammen!

Jeg er stolt

Ja jeg er stolt, stolt over meg selv. Eller var jeg for egoistisk nå og ble det litt for mye meg og litt for lite dere andre? Men vettu hva, det er helt greit å være stolt over seg selv, for man skal være stolt over seg selv uten å måtte skamme seg for det. Jeg vil virkelig ikke være den som sier nei jeg er ikke stolt over meg selv, jeg har ingen ting å være stolt over, for alle har noe de kan og skal være stolt over.

Jeg er stolt over meg selv fordi jeg har kommet hit jeg er kommet i dag, jeg er stolt over å ha tilbringt nesten 4 fantastiske måneder i Nederland, noe jeg ikke hadde gjort for noen år siden, jeg er stolt over at jeg tok den sjansen å dro på folkehøgskole for å ha det gøy, møte herlige mennesker som er så sant de herligste jeg har møtt, jeg er stolt over at jeg er litt annerledes enn mine søskne, noe som jeg får høre av og til at jeg ikke er lik de, men jammen er jeg stolt over det også. Jeg har opplevd så mye av bare det å være annerledes enn de, og jeg kan ikke si at jeg angrer på det jeg har opplevd, for det jeg har opplevd har gjort meg til en sterk person. Jeg er stolt over meg selv som går på høgskole, noe som jeg aldri hadde trodd når jeg gikk på videregående. Jeg er stolt over meg selv, og jeg er stolt over at jeg er stolt over meg selv. Det er ikke først nå jeg tørr å si det, for før så var jeg langt der i fra stolt, men innerst inne så hadde jeg mye å være stolt over da også. Og ikke minst, jeg er stolt over at jeg har tatt de tatoveringene jeg har tatt, for dere er det kanskje bare noe "tegninger" men for meg betyr de utrolig mye og har sine meninger.


Det å bo i et sånn lite lokaltsamfunn kan føre til at det kan være vanskelig å si høyt at man er stolt over seg selv, men fader da, det er lov! Så i dag kan dere alle der ute si høyt at dere er stolt over dere selv og tenk over hvorfor dere er stolt, garanterer det er mye som kommer frem :)

Hvem er dine ekte venner?

Hvem er egentlig de ekte vennene? Venner som ikke går bak ryggen din, som alltid er der for deg uansett, som du kan prate med om alt, som du kan fortelle hemmeligheter til, og de som støtter deg i motgang også, og som vet hvor de har deg og du vet hvor du har de er vel de som kan kalles ekte venner, mener jeg. Et vennskap er noe sterkere enn en kjæreste, for en kjæreste kan komme å gå, men ekte venner beholder man livet ut.
De vennene som ikke er ekte er aldri der for deg når du trenger de, de hører ikke på det du sier og mener, de går bak ryggen din å prater om deg, de snur ryggen til når motgangen møter deg og man merker fort når de ikke er dine ekte venner. Dette er mine meninger om hvem som ikke er ekte venner, men hva er dine? Er du enig/uenig?

Når jeg var i Nederland fant jeg ut hvem av mine venner som kom til å stå ved min siden enten jeg var der nede eller når jeg er hjemme, og jammen er jeg glad for at jeg har de. Vet ikke hvordan det hadde vært uten de. Med ekte venner trenger man ikke å ha kontakt med dem hver eneste dag, for man vet uansett hvor man har de. Men det er viktig å sette av tid til de å ha vennekvelder der man koser seg å prater, og det er viktig å møtes for å pleie vennskapet. Jeg er så utrolig glad i vennene mine og jeg er glad jeg vet hvem som er mine ekte venner og hvem som ikke der det.

Så bruk denne dagen til å tenk over hvem dine ekte venner er, for det er bedre med ekte enn falske ;)

Krenkelse

Et tema som krenkelse er et vanskelig å ubehagelig tema, nettopp fordi det berører smertefulle erfaringer og følelser i hver og en av oss, skriver ei som heter Greta Marie Skau. Og det er jo sant det hun sier også, det er ikke så mange som snakker om krenkelse fordi det kan være et vanskelig tema. Men alle har engang i tiden opplevd krenkelse eller har vært den som krenket. Har du krenket uten å ha lagt merke til det selv så er det den som opplever det som føler seg krenket og som sier at du har krenket den personen, det kan være at du har gjort det uten å mene det, men uansett så har den du har sagt det til følt seg krenket.
Bildet er hentet fra google.no

Hvordan kan man hindre dette i å skje? Jeg tror ikke det går an å hindre dette, for uansett så er det den andre parten som sitter igjen med følelsen om man har blitt krenket eller ikke.. selv om den andre ikke mener det på den måten. Det kan også være at du føler at du har krenket den andre parten uten at den andre parten føler seg krenket. Man kommer kanskje ikke unna krenkelse?

Det å føle seg krenket er ikke en god følelse, og desverre blir alle en gang i livet utsatt for det, enten på skolen, på jobben, i barnehagen, på fest, i et forhold osv. For meg er det en episode som sitter fast i hodet, som skjedde på skolen, der jeg følte meg krenket men der de som gjorde dette mot meg ikke tenkte over at dette kunne føre til jeg følte meg krenket. For de kunne jo ikke vite hvordan jeg følte det når det skjedde, hvordan jeg så på situasjonen.

Så det er kanskje litt viktig å prøve å tenke på hvordan den andre takler det du sier og hvilke følelser han/hun sitter igjen med.. Prøv å tenk på hvordan den andre forstår det du sier, og hvilker tanker og følelser han sitter med når du sier det til ham/henne. Alle har følelser, akkurat sånn som du!

Det å være tante

Jeg er så glad for at jeg har de to tantebarna jeg har, de er verdens herligste og skjønneste skapninger. I går kom eldste jenta til meg og var her nesten hele dagen, helt til vi fikk vite at den minste var hjemme å kjeda seg sammen med mamma'n sin. Så da måtte vi ta turen nedover for å besøke de å kose litt med den minste også.

Ida, som er eldst er så kos når vi er alene. Da koser hun seg med å prate å perle sammen med tanta. Hun er flink til å komme med ideer om hva vi skal gjøre, så i går tok vi turen til fjøset for å kose med kalvene og gi kuene litt mat. Hun er ganske tøff når hun snakker om det, men når det kommer til stykket er hun litt feig, men skjønn er hun uansett. :) For meg er det viktig å være sammen med dem så de vet at de har en tante som hører på de å som de kan komme til når de ikke vil være hos foreldrene, for jeg vet selv at foreldre kan være noe herk! Ida fortalte meg i går kveld når vi skulle legge oss at hun var glad i meg og at hun har det gøy sammen med meg, og det var utrolig godt å høre. (Må bare si at hun dro hjem etter å ha lagt oss for hun hadde visst vondt i øret) Men koselig var det uansett =)

Thea er ei jente som vet hva hun vil og som kan tiltider være litt sinna, men hun er en herlig jente hun også. I går kveld kom hun bort til meg bare for å få en kos, å da smelta tantehjerte igjen. Hun er en herlig jente! :) Det å være tante til disse to er herlig, de betyr så mye for meg og de er de største stjernen i mitt liv <3 tante sine goinger =)

Familiekos

I går var vi til søsters og svoger på grilling, sammen med lillebror og foreldrene mine og Rolf. Og jammen var det godt med grillmat etter en hel dag med sommerfølelse å varme.

Ungene, jeg og onkel Vegard lekte oss med å huske og spille fotball før det ble noe mat.

Er det en ting som jeg ble glad for i går var at mormor, altså min mamma lekte seg med barnebarna :) Thea storkoste seg sammen med mormor =)

Thea er flink til å kose med de hun vil, men det skal bare være bestemt av henne. Så her var pappa, altså hennes morfar så snill å få ha en kosestund med henne =)

Dette var en kjempekoselig kveld med mye lek og morro, god mat og god dessert :) Det er koselig med slike kvelder. Så nå gleder jeg meg til sommer'n!

Never fell in love
until i fell in love with you
Never know what a good time was
until i had a good time with you♥

Nå er det på tide...

å blogge litt igjen. Det har gått en stund siden bloggingn nå, både på denne og den andre. Tiden bare flyr avgårde og dagene flyter rundt. Så en liten oppdatering må til. ;)



17.mai har vært og det var en koselig å fin dag :) Tilbringte tid med min familie og med familien til kjæresten. Og ikke minst fikk jeg ha Thea, minste tantebarnet en liten stund også der det bare var meg, henne og kjæresten min :) Hun kjente ikke meg helt igjen etter jeg kom hjem men nå har hun "godkjent" meg og vi har det kjempekoselig sammen :) Så koselig at hun tok seg en dupp i armene mine før vi skulle ut å gå i mer tog. Hun er så god denne jenta, folk sier hu ligner på meg, særlig når hun er sint men da må jeg si at viss denne jenta ligner på meg så er jeg glad for det egentlig. Det er greit å være litt sur og sta, og det er ikke noe negativt at hu ligner på meg. Får bare håpe hun ligner på andre måter også, ikke bare når hun raser i fra seg.


I går var jeg til øyenlegen en tur, og har fått beskjed om at jeg skal til Trondheim snart for å gjøre noe med dette i øyet. Gruer meg! Så istedenfor å tenke på det tok jeg og min svigerinne Marthe turen til Trondheim for å kose oss på solsiden å se litt på babyting. Hvorfor babyting? Jo for jeg skal bli tante igjen :D Storebror skal bli pappa :D Marthe skal bli mamma :D Så nå er det bare å glede seg til september til et nytt tantebarn skal komme!

Det var litt av det som har foregått her, så får jeg håpe at jeg blir flinkere til å blogge igjen :)